Visitten nr. 3 - 2001 
Namdal sykehus

TEMA helseforetak

Paul Hellandsvik, direktør i Helse Midt-Norge:

- Lederne skal ta belastningene

Paul Hellandsvik frister brakketilværelsen, og får nok snart selskap av flere som skal være med på å lede Helse Midt-Norge fra brakkene på Stjørdal. - Det er ikke mange som tror det, men jeg er ydmyk, hevder Paul Hellandsvik. Som nytilsatt direktør for helseforetaket i Midt-Norge har han travle dager. Med ansvar for 14 000 ansatte og et budsjett på 7-8 milliarder kroner i året er han øverste leder for en av midtnorges største arbeidsplasser. Ikke nok med det - organisasjonen skal i løpet av de neste årene gjennom det noen har kalt den største reformen i Norge siden Harald Hårfagre samlet landet til ett rike. Et slikt ansvar kaller på ydmykhet.
Sterk lederfokus
- Vi har 630 000 innbyggere som er våre oppdragsgivere. I tillegg til respekt kan de kreve at vi viser fram resultater ganske fort. Med staten som eier er ansvaret for uverdige forhold i sykehusene klart, mener Hellandsvik. Han gir seg selv fire år på å bli kvitt korridorpasienter, få vekk unødig venting og få kontroll over økonomien.
- Som øverste leder har jeg ekstra betaling, et slags smusstillegg, for å nå mål. God ledelse er å motivere og inspirere ansatte slik at fastsatte mål kan oppnås. Dette skal etterspørres på alle nivå, og det skal ha konsekvenser dersom en leder ikke lykkes, lover Hellandsvik. Som ekte sunnmøring er han opptatt av god ressursutnyttelse. Både ansatte og utstyr må brukes mer fleksibelt enn i dag.
- Folk må få større mulighet til å være smidige og se muligheter. De fleste av oss er opptatt av å lykkes – av å få ting til. Derfor er tilbakemeldinger så viktige slik at folk kan glede seg over endringer og utfordringer.
- Kan du få dette til uten konflikt med fagbevegelsen, inkludert legene?
- Det kommer til å bli masse kamper, men også mye støtte. Jeg kommer til å ta de kampene som trengs. Samtidig vil jeg selvsagt søke støtte hos fagforeningene. Dette er et spill med mange aktører.
Tøff og myk
Selv har han spilt rollen som administrerende direktør siden 1.november, da han til manges overraskelse tiltrådte stillingen. Han var styreleder for foretaket inntil styret ba om at han søkte direktørstillingen selv.
- Jeg er motivert og full av pågangsmot. Jeg ser på det som en stor ære og jeg gleder meg til jobben.
- Du har tidligere beskrevet den kommende direktøren som en krysning mellom John Wayne og Mor Theresa – betyr det at du er en slik krysning?
- Sjøl en administrerende direktør må kunne trøste. Samtidig må en leder si klart fra dersom ting ikke er godt nok. Alle, bortsett fra de som skal føde, er i en underlegenhetsposisjon når de møter helsevesenet - syke, døende og pårørende til alvorlig syke. Det å trøste er en naturlig og svært viktig del av vårt tilbud. Jeg mener jeg behersker begge deler.
En kulturrevolusjon
Hellandsvik legger altså stor vekt på god ledelse som avgjørende for at omstillingen av sykehusene fra en forvaltningsbedrift til en foretaksbedrift skal lykkes. Forvaltningstiden er slutt og det betyr økt oppmerksomhet på ledelse og økonomistyring. Foretakene må handle lokalt – og tenke regionalt.
- Til nå har vi verken organisert oss skikkelig eller satt oss skikkelige mål. Det gjør vi nå, og folk må være forberedt på en annen kultur.
- Hva vil det si?
- Foretaksorganisering er en kulturell revolusjon. Den som ikke ser det vil bli overrasket utpå våren en gang. Vi skal yte god service overfor våre kunder, pasientene. For å få det til må vi bruke innsatsressursene personell, økonomi og utstyr på en mer kreativ måte. Lederne får nå adgang til det.
- Organisasjonens effektivitet og fremgang er et resultat av kontinuerlig praktisering av ledelse utført at samtlige ledere på alle nivå. Vil du være leder, er du leder for alle innsatsfaktorene. Det vil bli stilt store krav til lederne i helseforetakene og lederne skal minst en gang i året spørre sine medarbeidere om de er fornøyd med vedkommende leders utøvelse av lederskap.
Funksjonsfordeling
At man frykter nedleggelse av funksjoner i de lokale helseforetakene, har Hellandsvik forståelse for. Han gir imidlertid klart uttrykk for at det vil bli stilt visse krav ved eventuell fremtidig funksjonsfordeling i Helse Midt-Norge.
- For det første skal brukerne ha gode tilbud av høy kvalitet. Dernest må funksjonsfordeling vurderes i lys av "riktig" ressursbruk. Dersom det kommer forslag om nedleggelse av kjernefunksjoner i lokale helseforetak, skal det behandles av styret i det regionale helseforetaket og av foretaksmøtet i departementet. Nedleggelse av akuttfunksjoner skal i tillegg godkjennes av Statens helsetilsyn hvor det legges stor vekt på forsvarlighet, understreker Hellandsvik.
Tilbake