Visitten nr. 3 - 2001 
Namdal sykehus

Datapygmé om elektronisk pasientjournal

Moen manner seg opp

Han innrømmer det glatt, og kaller seg ”datapygme”. – Noen vil ha allting som før, spesielt vi som er litt opp i åra. Men vi må bare manne oss opp, sånn at vi ikke blir bremseklosser, sier Øyvind Moen.

Øyvind Moen tror ikke det blir så mye å lære seg før man kan bruke den elektroniske pasientjournalen, selv ikke for datapygmeer som ham selv.Han er med i prosjektgruppa som skal sikre at vi starter en vellykket innføring av elektronisk pasientjournal ved Namdal sykehus 15.april 2002. Det er neppe på grunn av datakunnskapene hans.
- Nei, det kan jeg innrømme, at jeg kan ikke så mye med den der, sier Moen og peker på pc’en foran seg.
Testet seg selv
Forandringer har nærmest alltid en iboende egenskap at de får motstandere. Mens dagens systemers kvalitet blir tatt for gitt, må kvaliteten på det nye dokumenteres opp og ned in mente.
Også Moen merker at det kunne vært praktisk å la tingenes tilstand være i ro. Men han tror ikke det er hva han egentlig vil.
- Jeg har testet meg selv: Ønsker jeg meg den samme kirurgien som vi hadde for tredve år siden? Jeg tror nok at hvis steinalderbarna hadde hørt på foreldrene sine, ville vi fortsatt vært i steinalderen.
Kompromisser
Uansett mener han at alle som jobber pasientretta virksomhet må forholde seg til den elektroniske journalen når den kommer.
- Har du noe med papirjournalen å gjøre, har du noe med elektronisk journal å gjøre fra april, sier Moen.
Vegen fram er slett ikke enkel. Det er veldig mange meninger om hvordan en journal skal være. Det skiller mellom klinikere, og ikke minst mellom sykehus. Nettopp derfor er helseregionens prosjekt temmelig ambisiøst.
- Den elektroniske journalen blir felles for alle sykehus i regionen. Når vi har lagt opp til strukturen i journalen, er det ofret mange personlige ønsker på fellesskapets alter. Og det gjelder ikke bare oss i Namsos – det gjelder alle, sier Moen.
Betryggende opplevelse
Han vet at det finnes motkrefter, men føler seg sikker på at den store majoriteten ønsker den elektroniske journalen velkommen.
- Ja, og det er fordi man ønsker journalen lett tilgjengelig. EPJ har en helt annen tilgjengelighet enn papirutgaven, sier Moen.
Og den selverklærte datapygmeen er ikke redd for å ta et nytt skritt ut i elektronikkens verden.
- Jeg vet at det kommer, og må lære meg det jeg trenger for å bruke den. Jeg hadde en betryggende opplevelse i Arendal, da jeg snakket med to kirurger som hadde passert 65 år. De var nemlig fornøyde med den elektroniske journalen og mente den fungerte godt, sier Moen.
Pluss og minus
- Hva er de tre største fordelene med EPJ?
- Tilgjengelighet, det er den desidert største fordelen. Konfidensialitet – hvis andre enn de som skal, ser i papirjournalen, får ingen vite det. I EPJ etterlater man spor. Og så kan jeg nevne kommunikasjon. EPJ forenkler kommunikasjonen mellom andre deler av helsevesenet, spesielt andre sykehus.
- Hva er de tre største ulempene?
- Her må jeg igjen si konfidensialitet. Folk kan bryte seg inn i journalen, sette spor og bli tatt. Men da er allerede skaden skjedd. Problemet er spesielt stort innen psykiatrien, og derfor kan vi heller ikke bryte oss inn i en psykiatrisk journal. Jeg tror også journalbrukerne vil komme i utakt når det gjelder å bruke den nye journalen. Du finner både datapygmeer og datafreaker innen legestanden, for eksempel. For det tredje kan dataen ligge nede, men den ulempen er mindre enn at papirjournalen blir borte, noe som skjer stadig vekk, sier Moen.
Tilbake