Visitten nr. 3 - 2001 
Namdal sykehus

Duellen

Lukka og overbetalt?

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF har ei lønn på over millionen. Den nye standarden i helseforetakene har skapt fete avisoverskrifter. Lønna er ikke det eneste som har skapt sterk debatt rundt tidenes største helsereform. Oppstyret er fullt fortjent, mener regionleder i Trønder-Avisa, Håkon Arntsen.

Hellandsvik:
 
Det er det vel egentlig bare tida som vil vise. Hvis vi oppnår de resultatene vi har satt oss som mål, vil jeg si det er fortjent. Hvis ikke blir det selvfølgelig lett oppfattet som ufortjent. Hvis vi ser på søkerne til direktørstillingene, ville 70-80 prosent av søkerne vært uaktuelle dersom vi la oss på et fylkeskommunalt lønnsnivå. Det er nemlig ikke så attraktivt å bo på Stjørdal og gå ned i lønn. Vi må spørre oss hva vi vil.
Lønningene på toppen i de nye helseforetakene har fått mye spalteplass. Fortjent eller ufortjent?
Arntsen:
Fortjent, fordi hoppet er så stort at det er grunn til å reagere. Hvorfor er spranget så stort? Man har satt en Oslo-standard på lønningene. I Nord-Trøndelag er lønns- og godtgjøringsnivået helt annerledes, og derfor vekker det reaksjoner. Selv om foretaket ønsker å sammenligne seg med næringslivet, er det mest naturlig å sammenligne med fylkeskommunen. Da er forskjellene store.
Hellandsvik:
 
I utgangspunktet er svaret nei. Spesielt ikke i Midt-Norge hvor vi har lagt oss på ei linje hvor vi skal praktisere meroffentlighet. Dermed skal det ikke være noen særlig forskjell mellom det som har vært og det nye foretaket.
Vi skal gå fra ”forvaltning til foretak”. Betyr det også at publikum får vite mindre om beslutningene i helsevesenet?
Arntsen:
Utvilsomt. Vi får vite atskillig mindre, og saker siles ut til pressen. Styret lukker seg i kontroversielle saker, og dermed blir viktige beslutninger holdt unna offentligheten. Det skaper en situasjon som er ugunstig i forhold til hvordan folk skal oppfatte foretaket. Det blir lett en konflikt mellom brukernes interesser og foretakets bedriftskultur. Brukerne bør ikke tape i den sammenhengen.
Hellandsvik:
Vi er pålagt å lage en formell arena for kontakt med brukerne. Dette er skjer ikke bare for å være blide og hyggelige, men det er et helt klart krav som foretaksloven krever. Dessuten henger det sammen med kundepreget. Finansieringssystemet gjør oss avhengige av pasienttilgang. Med innsatsstyrt finansiering og fritt sykehusvalg må vi bli mer aktive i forhold til brukerne og pasienttilfredsheten.
Hvordan kan publikum mest effektivt påvirke spesialisthelsetjenesten i foretaksstrukturen?
Arntsen:
Jeg ser tre kanaler: 1. Interesseorganisasjonene vil spille en sentral rolle, 2. Pasientombudet blir en viktig kanal og 3. Media blir en enda viktigere vaktbikkje og talerør for brukerne. T-A akter å være en skikkelig vaktbikkje for brukerne.
Hellandsvik:
Jeg synes pasientbroen til utlandet er en fallitterklæring. Jeg håper at vi skal klare dette selv. Broen er et symptom på noe vi ikke har fått til. Vi har ikke har maktet å gi helsetjenester til fire millioner mennesker. Effektiviseringen som ligger i foretaksmodellen skal gjøre bot med dette. Det er min ambisjon.
Er det bare inflasjonsspøkelset som gjør at pasientbroen til utlandet fortsetter, tross de norske sykehusenes rop om penger til mer behandling?
Arntsen:
Jeg oppfatter milliarden som en smekk til sykehusene. Etter smekken har de brukt mye tid på å pleie blåkulen. Nå må sykehusene sette pasienten i fokus. Namdal sykehus har opptrådt prisverdig i dette, og jeg er glad for at Innherred sykehus følger opp nå. I stedet for å angripe milliarden, bør legene gå i seg selv og vurdere sine egne rutiner
Hellandsvik:
Det er vanskelig å spå, spesielt om framtida. Det er en tendens til at norsk kommunestruktur anses for å ha for små enheter til effektiv drift. Sett i lys av dette, er det ingen tvil om at vi må se hvordan vi skal løse førstelinjetjenesten. Ett alternativ ligger i ditt spørsmål, nemlig samorganisering. En annen mulighet er et mer formalisert samarbeid.
Når er primærlegene en del av foretakene?
Arntsen:
Helseforetaket i Nord-Trøndelag må jobbe bevisst med å trekke inn primærlegene fra dag en. Et godt samspill kan føre til at de spiller på samme bane og mot samme mål. Det har ikke alltid vært tilfellet. Organisatorisk er det noe det regionale helseforetaket må ta opp raskt. Primærlegen er den første og viktigste kontakt med pasientene. Det er helt avgjørende at det er sammenheng i det totale helsetilbudet. Nåværende rusomsorg er et skrekkens eksempel på det motsatte.
Hellandsvik:
Ja, det synes jeg helt klart. Det har også sammenheng med at pasienten i stadig større grad får kundens preg. Det ligger også føringer i innsatsstyrt finansiering, fritt sykehusvalg, rett til second opinion og så videre. Så svaret er ja.
Er helsejournalistikk på veg til å bli "forbrukerstoff"?
Arntsen:
Helsejournalistikk består av to deler: Helsevesenet som sådann, og medisin og sykdommer. Det siste er typisk forbrukerstoff. Journalister bør ta opp spørsmål om medisin og hvordan sykdommer behandles. Helsevesenet som institusjon underlegges imidlertid vanlig, kritisk journalistikk og skiller seg fra forbrukerjournalistikken.
Tilbake