Visitten nr. 2 - 2001 
Namdal sykehus

Tønne vil mer

Helseminister Tore Tønne skryter av dagens helsevesen, men vil få til mer enn i dag. En historisk helsereform står for døra.- Reform for pasientene!

Helseminister Tore Tønne har fått grønt lys i Stortinget til å gå videre med helsereformen. Han mener vi har et svært godt utgangspunkt for å gjøre noe med lange ventetider, korridorpasienter og manglende kapasitet.

Og da er det ikke bare organisasjonsgrenser Tønne snakker om. Det er kvaliteten som allerede eksisterer i systemet helseministeren vil kanalisere på en ny måte.
- Vi er et rikt land, vi har store ressurser, kompetente medarbeidere og et godt helsevesen, mener Tønne.
- Bedre for befolkningen
Målet han har satt seg for helsereformen er i grunnen svært enkelt: Befolkningen skal få bedre helsetjenester. Behandlingskapasiteten skal øke, ventetiden skal ned og pasientene skal ut av korridorene.
Tønne er imidlertid forsiktig med å kritisere fylkeskommunene, som i dag er eiere.
- Reformen er ikke en kritikk av den enkelte sykehuseier. Dette er et oppgjør for å få bort systemet hvor fylkeskommunen kan bestemme og styre, mens regninga forutsettes dekket av staten, sier Tønne til Visitten.
Statlige foretak
Reformplanene i departementet har nå fått Stortingets velsignelse. Sykehus-Norge deles inn i fem regioner, basert på dagens inndeling. De regionale foretakene får et styre og en daglig leder. Disse er heleid av staten.
Hva som skjer med de enkelte av dagens sykehus, ser ut til å bli overlatt til helseforetakene å avgjøre. Sykehusene kan bli organisert som produksjonsforetak heleid av det regionale foretaket.
Staten vil styre de regionale foretakene gjennom foretaksmøtet. Finansieringen vil fortsatt være statlig, og staten vil også utøve myndighetsutøvelse som i dag.
- Offentlige sykehus i Norge skal drives som hundre prosent statlig eide helseforetak, og staten skal ha ubegrenset ansvar for de offentlige sykehusene i Norge, slår Tønne fast.
- Godt utgangspunkt
Det gjenstår fortsatt å se om helseministeren har valgt riktig medisin til et sykehusvesen som konstant blir omtalt i krise-termer. Selv tror han det må mer til.
- Statlig eierskap og foretaksorganisering vil ikke med ett slag løse alle problemene i norske helsevesen. Men jeg tror dette er en viktig forutsetning for at vi skal
komme videre, sier Tønne og legger raskt til:
- Vi har store ressurser. Norge er det land i Norden og et av landene i Europa som bruker mest på helsevesenet. Vi har dyktige og engasjerte medarbeidere, som trives best når de får gjort en faglig forsvarlig jobb for pasientene. Selvsagt må vi ha ambisjoner om bedre helsetjenester og bedre bruk av ressursene i helsevesenet. Og jeg kan ikke se noen grunn til at ikke nettopp vi, med disse forutsetningene, skulle få det til, sier helseministeren.
Kritikk mot privatisering
Det ville være rart om en så vidt stor reform ble møtt utelukkende med jubel. Så har heller ikke skjedd denne gangen. Både Kommuneforbundet og Landsorganisasjonen har stilt seg kritiske. Stridens kjerne har vært privatisering. Tønne forsikrer at sykehusene slett ikke er nærmere private eiere når staten overtar.
- Sykehusene kan ikke omdannes til aksjeselskap eller på noen måte privatiseres – med mindre Stortinget skulle bestemme det. Helseforetakenes eneste formål er å levere best mulig helsetjenester, ikke å drive med økonomisk overskudd, sier Tønne.
- Uakseptable forskjeller
- Helsetilbudet skal være likeverdig, ikke likt over alt. Vil funksjonsfordeling mellom sykehus øke med staten som eier?
- Vi er langt fra målene om likeverdig helsetilbud. Det er store forskjeller i tilbudet avhengig av hvor du bor. Uakseptable forskjeller i ventetider finner du også innenfor en og samme helseregion. Men det er utenkelig at vi skal skjære ned på tilbudet der hvor det er bedre enn gjennomsnittet. Vi må gå motsatt veg og forbedre tilbudet der det i dag er for dårlig, sier Tønne.
Se fakta om sykehusreformen...
Tilbake