Årsmelding 2000 - Namdal Sykehus



NEVROLOGI

Personell

Mars 2000 fikk vi ansatt ny nevrolog, rekruttert fra Tyskland. Det har vært en styrke for avdelingen. Vi venter en ny nevrolog fra Tyskland i 2001, og regner da med få etablert en bakvaktsordning.

Sist sommer sluttet kontorsekretæren, som også fungerte som EEG-tekniker. Ny sekretær er ansatt, men det mangler ennå en del på EEG-laben. Det er derfor til dels lange ventetider for de pasienter som trenger nevrofysiologiske undersøkelser. Ny EEG-tekniker i ½ stilling skal ansettes i løpet av våren. På grunn av økt aktivitet, er det blitt knapphet på skriveressursen, og for lang tid for å få skrevet ting. Det planlegges ansettelse av en ½ kontorfullmektig i 2001, noe som bør løse dette problemet.

Tjenestetilbudet

De nevrologiske tjenestene er i hovedsak uendret fra året før. Ny nevrolog har også kompetanse til å lese EEG, og det har vært en avlastning for avdelingsoverlegen.

På sengeposten er det behandlet samme antall pasienter som året før. Liggetiden har økt betydelig på grunn av alvorlig syke pasienter. Beleggsprosenten har for 2000 vært 106 %, noe som betyr at i store deler av året har vi hatt mange flere pasienter innlagt enn tilsvarende de 10 sengene vi disponerer. Til sammenligning har medisinsk avdeling hatt et belegg på 96 %, slik at til sammen har de 2 avdelingene for få senger til disposisjon.

Året har vært preget av stort belegg og til dels svært "tunge" pasienter som har stilt store krav til personalet. Det har derfor utviklet seg en slitasje som vi håper kan bedres med økte resurser fra 2001. Å ta seg av unge personer med alvorlig hjerneskade er faglig slitsomt, og også en betydelig psykisk belastning. Det har vært nødvendig å leie inn ekstra personell for å ta seg av disse pasientene. Det har vist seg til dels meget vanskelig å få tak i ekstra hjelp, og ikke minst kvalifisert hjelp. Unødig mye resurser har vært brukt til å skaffe ekstra personell.

Tilbakemeldingene fra pasienter og pårørende vedrørende oppholdet på nevrologisk avdeling har vært meget gode, slik at personalet gjør faglig en meget god jobb.

Når man har pasienter med en sammensatt problematikk, og dårlige unge pasienter, går det med svært mye tid til å snakke med pasienten og ikke minst de pårørende. Dette er meget viktig, men blir ikke registrert. Man kan derfor lett tro at fordi "omsetningen" av pasienter er lav, og det skjer lite pasientrettet arbeid.

I slutten av august sluttet nevrologen ved Innherred sykehus. Han arbeidet der i ½ stilling. Siden da har en nevrolog fra Namdal Sykehus vært en dag i uka og tjenestegjort ved Innherred sykehus. Hovedformålet er å ta seg av tilsyn av innlagte pasienter, men tiden fylles ut med poliklinikk. Det er ansatt nevrolog også ved Innherred sykehus, med planlagt start i begynnelsen av oktober 2001.

Vi merker økt press fra Innherredsregionen, både på poliklinikken og avdelingen. Avdelingsoverlegen ved Namdal Sykehus ser på alle søknadene ved begge sykehusene, og ventelistene forsøkes derved å samordnes slik at det skal bli tilnærmelsesvis lik ventetid på begge steder.

Også i fjor var det økning i interne tilsyn fra 250 til 279, dvs. 10 % økning. Antall innlagte pasienter økte fra 266 til 270, men antall liggedøgn økte fra 3 240 til 3 686 dager. Poliklinikken økte fra 1 309 konsultasjoner til 1 342, til tross for 5 ukers sykefravær for den legen som har mest poliklinikk.

Utvikling

Endelig har vi fått tilført mer legeressurser, men en måtte til utlandet for å få tak i leger. Nå kan vi få til et sårt trengt nevrologisk miljø, og få etablert en nødvendig bakvaktsordning. Dette forutsetter imidlertid at infrastrukturen mht. annen hjelp (EEG-lab og kontorhjelp) er til stede. Nytt digitalt EEG-utstyr er beregnet montert våren 2001, og vil være et stort framskritt.

Nevropsykologisk virksomhet

Rapporten gjelder den nevropsykologiske virksomheten i 2000 ved Namdal sykehus, inkludert den virksomhet som etter avtale mellom Namdal og Innherred sykehus er drevet ved Psyk.avd. Innherred sykehus (ca. 1 dag pr. mnd.).

Organisering og bemanning

Bemanningen har vært 40% stilling for testtekniker og 80% stilling for nevropsykolog. 50% av psykologstillingen drives som privat spesialistpraksis i klinisk psykologi, med driftsavtale med Nord-Trøndelag fylke v/Namdal sykehus og refusjonsrett fra Folketrygden.

Antall pasienter

I 2000 ble totalt 92 pasienter undersøkt med nevropsykologiske metoder (80 i 1999). Det totale antall undersøkelser er altså noe høyere enn i 1999.

85 pasienter er utredet med fullstendig testbatteri. 10 pasienter ble undersøkt ved Psyk.avd. Innherred sykehus.

8 pasienter var ved tidspunkt for undersøkelse innlagt i sykehus, 4 i psyk.avd og 4 i nevro.avd.

Ved årsskiftet er det 30 pasienter som venter på undersøkelse (10 i 1999, 16 i 1998, 25 i 1997). På tross av at flere pasienter er undersøkt, øker altså antall henvisninger enda mer, slik at uprioritert ventetid på undersøkelse pt. er 4-5mnd.

Antallet undersøkte pasienter fra sykehusområde I er 40, som er en klar økning i forhold til tidligere år (31 i 1999, 24 i 1998 og 25 i 1997). Antallet fra sykehusområde I er likevel lavere enn ventet ut fra befolkningsgrunnlaget.

Kjønnsfordelingen er som før skjev, idet kun 37 av de 92 undersøkte pasienter er jenter/kvinner.

Aldersfordeling av us. pas.:

Alder Antall 2000 Antall 1999
< 16 21 18
16-20 8 8
20-40 26 22
40-60 30 28
>60 7 4
Total 92 80

Det er bare små forskjeller i forhold til tallene fra 1999.

Henvisningsinstans:

Nevr Psyk Geri Pedi BUP/HAB PPT Med Alm.lege År
28 17 4 5 5 11 5 16 00
28 9 7 3 2 12 1 14 99

(I forhold til tidligere år er kategorien "Tr.ktr." tatt bort og lagt inn i "Alm.lege")

Størst antall henvisninger kommer som før fra nevrologisk avd./pol.kl. Generelt er det liten forskjell fra 1999.


Problemstillinger:

Problemstilling i henvisninger er som før stor og fordeler seg slik:
Utvikl.-forst. ADHD Hode-skade Hjerne-slag MS Epilepsi Demens Psykose Uklart/ flere pr.
18 11 13 6 10 3 10 11 10

Sammenlignbare tall fra tidligere år foreligger ikke, men det er en klar økning i antall voksne med mistanke om ADHD, hvor us. skjer som ledd i utredning for eventuelt Ritalin-behandling.

Mange henvisninger skjer ellers i forbindelse med spørsmål om spesialundervisning/attføring/uførepensjon, dvs. med formål tiltaks/behandlingsplanlegging som er en ønsket situasjon.

En del henvisninger er returnert, eventuelt avslått, på grunn av mangelfulle opplysninger eller fordi man ikke finner rimelig indikasjon for nevropsykologisk undersøkelse.

Man har dessuten i større grad enn tidligere returnert henvisninger og foreslått at enklere psykologiske undersøkelser/vurderinger gjøres av andre instanser som disponerer psykolog-faglig kompetanse, for å unngå uakseptabelt lange ventelister og unødig bruk av ressurskrevende undersøkelser.